|
|
|
I går var vi på helsestasjon med Mari. Hun veier nå 5630 g, og er 57,5 cm lang. (Ved fødsel veide hun 2835 g, og var 47 cm lang).
Mari er som sagt 3 mnd, så denne gangen var det tid for vaksine. På helsestasjonen hadde de prestert å dobbeltbooke, så vi fikk ikke vår vanlige helsesøster. Dessverre. Vi kom til ei “jeg er deilig skreppe” som jeg generelt ikke satte pris på. Når hun i tillegg behandlet Mari som et dyr da hun satt sprøyta, fikk jeg henne litt i halsen. Vi har jo sett sykepleiere og helsesøstre sette sprøyter før, og som sykepleier har jo Tone en del erfaring selv. Ingen av de to andre jentene har reagert nevneverdig på de vaksinene se har fått satt, og Mari har da fått K-vitaminsprøyte uten å reagere på det. Helsesøstera i går kjørte den lange nåla inn i låret så jeg er sikker på at den må ha truffet beinet. Mari skreik som en stukken gris, og det var nesten ikke mulig å roe henne ned etterpå.
Neste gang får vi håpe vi får tilbake vår rolige, koselige og empatiske helsesøster. Vi vet i hvertfall om ei som ikke får sette fler vaksiner på våre barn.
|
 |
Andreas rappa en tepose av meg på jobb i går som han skulle ta med hjem til sin kjære. Nå lurer jeg selvfølgelig på om Randi likte teen 
For de som lurer, var dette en pose Strawberry & Vanilla Fool fra London Fruit & Herb Company. Definitivt en av mine favoritter, selv om jeg ellers foretrekker svart te.
Skål og god helg!
|
|
En kveld vi skulle legge oss, og sto på badet for å pusse tenner, hørte vi plutselig noen udefinerbare lyder fra soverommet. Vi skjønte jo at det var Mari som ga lyd fra seg, men hun hørtes ikke helt ut som hun pleier. Normalt sett bruker hun å være ganske sinna når hun våkner og vi har vært så frekke å legge henne i senga. Hun hadde så vidt begynt å komme med noen skravlelyder på stellebordet, men dette her var noe nytt. Selvfølgelig fikk tannbørste være tannbørste… Enkelte ting går man bare ikke glipp av, så vi fortet oss inn på rommet der Mari lå. Noen små smil hadde vi også fått tidligere, men nå strålte hun som en sol fra øre til øre, og hun lå der og holdt et helt lite foredrag for seg selv. Jeg fortet meg etter kamera, og fikk knipset noen bilder. Dessverre fikk jeg ikke tak i de aller beste smilene. Blits er ikke akkurat favoritten, men som alle kan se er Mari ganske blid på disse bildene.
I morgen er Mari 3 mnd. Fredag skal vi på helsestasjon for å veie. Får komme tilbake med en liten oppdatering da.
|
|
Jeg har ikke tenkt på det på mange år, men VG’s overskrift “Tar timer før T-banen går igjen” minte meg på hvor lite jeg savner Oslo.
Jeg er født og oppvokst i Oslo, og jeg var totalt avhengig av T-Banen for å komme meg på jobb. Jeg pleide å dra et kvarter før jeg strengt tatt måtte i følge rutetidene, men likevel var det ikke sjelden jeg kom for sent på jobb pga. Oslo Sporveier. Jeg husker ikke hvilket år det var, men en dag jeg skulle hjem fra jobb, ble det stans i en tunnel. Vi ble stående i over en time i denne tunnelen, så da jeg kom hjem var jeg så forbanna at jeg skrev et klagebrev til Oslo Sporveier. Det varte og det rakk, og jeg glemte hele brevet, så da jeg endelig fikk et brev fra Oslo Sporveier, skjønte jeg ingen ting. Jeg hadde da ikke fått noen bot???
Da jeg åpnet brevet var det første jeg la merke til at brevet var skrevet på dyrt vannmerket papir med logo. Siden jeg selv hadde solgt slik papir var jeg klar over at dette papiret koster mer enn 10 ganger så mye som vanlig kopipapir. Her har de ikke råd til å holde T-Banen i drift, men de bruker de reisendes penger til overdådig rekvisita. Vel det var et sidespor, men det som sto i brevet var at de beklagde osv, og pga. budsjett osv… Men det som sto videre måtte jeg bare legge meg bak øret. Bortsett fra årstallet husker jeg denne setningen ganske ordrett: “Innen utgangen av XXXX skal man kunne stille klokka etter T-Banen”. Jaha… Jeg tror jeg lo da jeg leste det. Dette må jo ha vært i 2001/2002 siden jeg flyttet til Hedmark i 2002, men jeg spurte mamma for 1 til 2 år siden om hun kunne stille klokka etter T-Banen, og det kunne hun så visst ikke.
Moralen her er vel at man ikke bør love noe man ikke kan holde…
Nei… Jeg savner ikke å bo i Oslo!
|
|
Hvert år syns jeg jul og påskemarsipanen kommer tidligere og tidligere. Allerede forrige uke dukket både Nidar marsipan og Freia sjokoladeegg opp i butikken. Noe jeg syns er litt i tidligste laget.
Mens jeg ruslet rundt i butikken i går, kom jeg over en handlekurv full av julekaker til nedsatt pris. Så tuslet jeg litt videre, og møtte på hauger med gule pakker med marsipan. Da slo det meg at sangen endelig har rett. “Jula varer helt til påske”… For butikkene har ikke fått ut juleproduktene før påskeproduktene er på plass…
|
|
Det vet vi vel alle nå? Barnet heter, og skal hete Mari.
På søndag (15.02.2009) ble Mari døpt i Brumunddal kirke. Presten var Anna Grønvik, og som faddere hadde vi Bestemor Laila, Mormor Åse, Tante Kristine og Onkel Jan Vidar. Både Tone og jeg var veldig begeistret for presten Anna Grønvik. Hun var både folkelig og ungdommelig, så det ble en fin dåpsseremoni. Etter dåpsseremonien fulgte den vanlige gudstjenesten med nattverd, og vi lot Silje og Lene gå til Bestemor og Bestefar. Vi ble ganske forbauset da vi så vår lille Lene gå til Nattverd sammen med Onkel Jan Vidar, Tante Kristine og søskenbarna Hannah, Maria og Sander. Vel vel, så har hun prøvd det også. Jeg vet ikke med Onkel, men ellers tror jeg det var første gang for resten av gjengen også
Selskapet etter dåpen ble også koselig. Med Mari var vi totalt 25 personer. Vi serverte en enkel gryterett med ris og salat. Etter maten var det selvfølgelig kaffe og kaker. Tone sto selv for mesteparten av baksten. Vi fikk kromkaker som Oldefar hadde laget, Verdens beste som Oldemor hadde laget, og Mormor hadde spandert Kransekake. Jeg er veldig stolt av Marsipankaka som Tone lagde. Den ble kjempefin. Restene, og det ble mye rester, tok jeg med på jobb i dag. Skal si kakene fikk ben å gå på da ja  Andreas var litt skuffet, for han hadde fått bilde av kakebordet. Der hadden han sett en kransekake, og den var ikke med på jobb i dag. Beklager Andreas, men den vil jeg ha selv 
Til slutt vil jeg takke for alle de fine gavene Mari fikk. Takk også til Farfar for de fine kjedene de store jentene fikk. Selv om Oldemor, Oldefar og Mormor trolig aldri kommer til å lese dette, vil jeg også takke for kakene dere hadde med. Takk også til de som hjalp til med å rydde av, ordne kaker, pakke ut gaver, osv… osv… Ingen nevnt, ingen glemt. Jeg tror alle koste seg i går
Her er noen bilder fra dagen:
|
|
|
28 februar 2009 | 
Nøkkelord: 
Kategori: 
Nyeste Kommentarer