Ragge’s verden!

Påsken er endelig over og det er på tide å starte et nytt liv. Nei… Dette er ikke den vanlige “på tide å gå ned et par kg. etter påske”.

Jeg var hos legen her for en drøy uke siden, og fikk klar beskjed om at jeg måtte gjøre noe med vekten min. Blodtrykket var alt for høyt. Blodsukkeret og blodprosenten var heldigvis bra, men jeg fikk beskjed om at dersom jeg ikke fikk blodtrykket ned, ville jeg bli nødt til å starte med medisiner. Det ønsker jeg ikke, og for barnas skyld ønsker jeg å komme i mye bedre form. Legen mente jeg skulle være fornøyd om jeg greide å gå ned 30 kg.

30 kg. Jo… Jeg skal være fornøyd når jeg har greid det. Jeg sier når, for denne gangen skal det gå. Klarer jeg ikke mer enn 30 kg. skal jeg være fornøyd med det jeg har oppnådd. Tidligere har jeg vært missfornøyd når jeg har gått ned masse, men ikke klart målet mitt. Dette har ikke hjulpet på å holde vekten nede etter at jeg har gitt opp. Denne gangen skal jeg være taknemlig for hver kg, men jeg vil fortsatt håpe på, og jobbe for å nå “drømmevekten” min. Skal jeg klare det denne gangen, må jeg ned 45 kg. Dette tatt med utgangspunkt i vekten min rett før påske. Da er det jo en trøst at jeg har gått ned 3 kg. i påsken, enda jeg har fått i meg nok påskegodt både hjemme og på jobb i noen uker nå. Fra i dag er det slutt. Må jeg skeie ut, er det kun på Lørdag, og da blir det i små mengder.

Jeg har prøvd. Gang på gang å gå ned noen kg. Allerede for ca. 15 år siden forsøkte jeg å ta av noen kg. med pulverkuren Camebridge. Det var så jævlig at jeg tror jeg holdt 1 – 2 uker før jeg ga opp. Jeg prøvde selvfølgelig prøvd å kutte ut snop o.l. men det hjelper lite når man spiser uregelmessig, aldri spiser frokost, og aldri normal sund mat. Nå høres det kanskje ut som vi kun spiser pølse og hamburger, men det er ikke tilfelle. Det er bare enkelt å velge rask, enkel og mindre sunn mat når man ikke har en plan.

Senere har jeg også prøvd Grethe Roede, Fedon, Ketolyse og Vektklubb. Fedon klarte jeg absolutt ikke. Jeg er alt for sær i kosten til det. Grethe Roede gikk en stund, men jeg var aldri mett, og gikk minimalt ned i vekt. Ketolyse var helt fantastisk. Kiloene raste av, maten var god, og jeg var mett. Problemet der var å gå tilbake til normal kost. Som med alle andre kurer, renner kiloene tilbake igjen med renter når man er ferdig. Renter som er alt for dyre.

Jeg har den siste tiden hatt total mangel på energi og kondisjon. Jeg vet jeg burde startet å bevege meg for mange år siden, men man har så mange unskyldninger. Unskyldninger som ikke holder mål, og unsyldninger som er reelle nok. Ved et par anledninger denne vinteren har jeg opplevd å få hjerteklapp som har skremt meg veldig. Jeg er 34 år, men føler meg som 70.

Nå er det slutt. Jeg startet så vidt å trene litt for 2 uker siden. Tar det rolig til å begynne med, så får jeg avansere etterhvert. Tone og jeg har satt oss ned og laget en 6 ukers meny med varierte middager slik at det aldri er noen tvil om hva vi skal spise. Nå kan vi også handle det meste en gang i uka, og slippe unna impulskjøp som ikke fører noe godt med seg.

For å klare å komme meg i bedre form er det 2 ting jeg må få til. Jeg må mosjonere, og jeg må spise normal sund mat. Jeg kan ikke gå på noen form for kur, for da kommer de dyre rentene og biter meg i halen. Jeg har ingen problemer med og holde meg unna snop og potetgull hvis jeg spiser meg mett på mat jeg liker. Det hjelper også å vite at jeg kan skeie ut av og til uten at det ødelegger fullstendig for det jeg har startet (som f.eks. i Ketolysekuren).

For min egen skyld, for barna, for Tone og resten av familien, skal jeg klare å endre livsstil og tilværelse slik at jeg kan fungere bedre i hverdagen. Særlig barna fortjener å ha en far som orker å ta de med på ting som skjer, og være der for dem hver dag.

Jeg gjør ingen nytte “Six feet under”