Petter (neppe.no) har utviklet en ny pingtjeneste for norske blogger. Det var meningen at den skulle testes litt lenger, men siden bloggrevyen plutselig fant ut at de skulle kutte ut i hui og hast, har Petter valgt å landsere tjeneste nå. Jeg har dessverre ikke selv hatt tid til å utforske tjenesten, men jeg skal nok få det til om ikke så alt for lenge
Jeg hadde satt meg ned i godstolen ved vinduet da jeg ble var en bevegelse i øyekroken. Jeg tittet ut i den tro at jeg skulle se katta tusle forbi utenfor. Det var ingen katt, men en fugl. Jeg er ingen fugleekspert, men jeg antar dette var en Trost e.l. Opp av bakken dro den en diger feit mark. En annen fugl av samme sort kom til, og de sloss litt om denne marken. Hvem som vant er jeg ikke sikker på, for de fløy seg en runde i kampens hete, men kun den ene kom tilbake og begynte og gafle i seg marken. Jeg ble sittende og se på denne naturens lille begivenhet. Jeg har alltid sett for meg fugler slurpe i seg marken som vi spiser spaghetti, men der hadde jeg tatt feil. Fuglen hakket litt på marken som lå og vred seg på bakken. Det gikk ganske radig før hele den lange feite meitemarken var borte, og fuglen tittet seg fornøyd rundt. Plutselig… Uten at hverken jeg eller trosten hadde oppfattet noe som helst, lå den presset mot bakken… Den forsøkte forgjeves å komme seg ut av klørne på en annen fugl som hadde kastet seg over sitt bytte. En helt vill gjetting sier meg at den stolte (mini)ørnelignende fuglen som satt der og holdt den mindre fuglen nede må ha vært en Hønsehauk. Igjen må jeg påpeke at jeg ikke er noen fugleekspert. Det var ganske fasinerende å se på. Jeg hørte trosten skrike et par ganger mens den forsøkte å vri seg ut av klørne på hauken, men forgjeves. Etter ca. 20 sekunder lå den helt rolig, og hauken startet å rive ut nakkefjerdene på trosten før den startet å gafle i seg den også.
Jeg fortet meg å hente kamera, og knipset vilt gjennom gjerdestolpene. Derfor ble ikke bildene veldig bra. Jeg forsøkte å ta noen bilder over rekverket også, men da må hauken ha oppfattet at jeg var der, for på et blunk hadde den forsvunnet. Igjen lå bare en hel masse fjær etter den mindre fuglen…:
17 Mai 2009 ble den beste nasjonaldagen på mange år. Ikke noe stress. Godt og varmt vær, og alt klaffet. Vanligvis pleier denne dagen å starte med stress, mas og utålmodige unger, men av en eller annen grunn, startet denne dagen uten slike problemer. Dette til tross for at vi siden sist har fått et tilskudd i familien som jo også skulle gjøres klar for anledningen.
Skoletoget startet som vanlig med oppmøte kl. 10:30. Barnehagene kommer til først på slutten av ruta etter at skolene har delt seg ved Kirkebakken. Jeg ble som i fjor med Silje, mens Tone og Mari fulgte Lene ned til hotellet der barnehagene skulle møtes kl. 12:10.
I år ble første gang skoletoget gikk den nye miljøgata i Brumunddal. Deretter gikk turen til kirkebakken der det tradisjonen tro holdes det de kaller Gudstjeneste. Egentlig holder presten en tale for dagen, og selvfølgelig har Gud et ord med i laget, men noen preken eller gudstjeneste vil jeg ikke kalle det. Deretter underholder den skolen som har fått oppgaven for året. I år var det Mørkved skole som sto for programmet.
Etter oppholdet på kirkebakken, deler skolene seg. Mørkved og Hempa skolene går runden forbi Brumunddal sykehjem, og bort til hotellet der Barnehagene henger seg på. Derfra går turen opp til Husebyparken der ungene får boller og brus før aktivitetene der starter. (Vi har aldri vært igjen i Husebyparken, så hva som skjer der vet jeg ikke. Men det er vel som de fleste steder ellers denne dagen). Etter Kirkebakken marsjerer Fagerlund skole (der Silje går) forbi skolen, og opp til Tømmerli Bo og Aktivitets senter (Det andre sykehjemmet i Brumunddal), og tilbake til Fagerlund skole. Der den ungeskokken også får utdelt boller og brus.
I fjor var det jo som kjent fryktelig dårlig vær. Vi ble derfor sittende inne på Fagerlund og drikke kaffe osv. etter toget. I år var det strålende vær, så vi hadde tenkt å møtes på skolen etter at togene var ferdig. Silje og jeg var jo allerede på skolen. Her må jeg si jeg ble litt skuffet. Mulig det bare var årets 6 klasse trinn som hadde bomma litt, men jeg ble i hvertfall ikke imponert dette året. De pleier å ha underholdning i amfiet på skolen. I år, startet dette kl. 13:15. Dvs. de som har gått i barnehagetoget, og har større søsken på Fagerlund, rekker ikke bort til skolen før underholdningen har startet. Første brøler. Den andre brøleren var at de hadde satt opp ett eneste bord med utsalg av pølser, hamburgere og brus. Inne var det utsalg av kaffe, is og kaker. Dette resulterte i lange køer, og sikkert fler enn meg dropet hele handelen på skolen. Ergo dårligere inntjening. Den tredje brøleren var at de hadde bestemt seg for å stege utsalgene mens det var underholdning. Hvorfor? For at de som sto og solgte skulle få med seg underholdningen? Jeg vet ikke. Jeg vet bare at ikke alle vil ha med seg underholdningen, og at det ikke er plass til alle i amfiet. Om det var fler tabber på skolen vet jeg ikke, for vi hadde lovet ungene is etter toget. Vi gadd ikke prøve å få plass med barnevogn i amfiet, og far vil alltid ha pølse og lompe på 17 Mai. Jeg ringte derfor Tone og lurte på om vi skulle finne på noe annet.
Vi bestemte oss derfor for å dra opp i Nybygda. Der fikk alle barna 3 bonger da de kom. Disse kunne veksles inn i pølse og brus, is og to små poser potetgull. Barna var i ekstase
Etter Nybygda dro Tone hjem for å mate Mari i litt rolige omgivelser, mens jeg tok de “store” jentene med for å se på Russetoget. (Like imponerende som Russetoget pleide og være i Oslo i “gamledager”. Slitne, bakfulle Russ som halvhjertet prøver å underholde tilskuerne).
Til slutt rundet vi av dagen med grilling hos søstera til Tone. En koselig tradisjon vi startet for noen år siden. Annethvert år hos oss og dem. Da inviterer vi selvfølgelig resten av familien som bor i nærheten som ikke har andre planer og tradisjoner
Da jeg spurte ungene om de hadde hatt en fin dag, svarte begge at det hadde de hatt. Det beste med 17 Mai er å se at barna koser seg og har det moro, og det var det ingen tvil om.
Så får vi bare håpe på like godt vær, og en like velykket nasjonaldag også i 2010.
Jeg har som nevnt i forrige innlegg ikke hatt så mye tid til blogging den siste tiden. Derfor kommer nå en aldri så liten oppsummering.
For 2 uker siden var jeg ute og satt opp trampolina for jentene. Da det var gjort, og jentene hadde hoppet en liten stund, kom de løpene og fortalte at det var et dyr under trappa bak huset. Vi trodde kanskje det kunne være en mus, kanskje en død fugl, eller rett og slett et insekt. Da vi ble med jentene for å se, viste det seg at det var en død røyskatt som lå der i innskrumpet vinterprakt. Regner med at det er katta som har vært på ferde en gang i vinter.
5 April fikk vi besøk av Bestemor og Bestefar.
Søskenbarnet til jentene, Hannah fylte 6 år 1 April. Denne feiret hun 19 april, så vi tok turen til Sørumsand. De hadde fått låne barnehagen for anledningen, så jentene storkoste seg ute med lekeapparatene. Onkel Jan Vidar var med jentene, og som alle kan se ville han blitt den perfekte pappa… Et par dager etter bursdagen, fikk jeg melding fra min lillesøster Kristine om at hun og Jan Vidar venter barn. Termin er for sikkerhets skyld 1 års dagen til Mari 25.11.2010. Vi gleder oss
Det har vært stille på bloggefronten i det siste. Jeg har en del bilder jeg skulle lagt ut, og sikkert masse jeg kunne skrevet om, men tiden strekker ikke til. Vi har satt igang med nytt oppussingsprosjekt i heimen. Hadde tatt meg fri hele forrige uke, men fikk ikke gjort halvparten av det jeg hadde ment. Sånn er det nå bare. Det ene trekker det andre med seg, så da får man bare ta tiden til hjelp. Hva vi pusser opp har jeg ikke tenkt å nevne noe om her og nå, men jeg lover før og etter bilder når jeg bare kommer i mål.
Egentlig kunne jeg blogget om at jeg ble stoppet i radarkontroll i dag, men slapp unna med en advarsel. Eller at jeg ikke er særlig fornøyd med servicen i Montér buttikken, hvor jeg har lagt igjen flere hundretusen kroner over de siste 3 årene, men jeg har ikke ork. Nå er det bare oppussing som surrer rundt oppi knollen, og siden jeg “ikke kan” skrive om det her, er det ikke særlig mye å skrive om. (Kan jo ikke avsløre for mye i tilfelle familie og venner titter innom bloggen… Må jo ha noen overaskelser å by på)
27 mai 2009 | 
Nøkkelord: 
Kategori: 
Nyeste Kommentarer