Nyeste Kommentarer

  • Loading...

Fikk ikke lov å blogge dette men…

Baby …Må da være lov med et lite hint ;-) Kanskje er det bare falsk alarm… Kanskje ikke… Tiden vil vise.

The September When is back!

The September When

The September When er endelig tilbake. Den første singelen “Don’t call the cops” ligger ute på MySpace, og jeg kan lese at de jobber med nytt album “Judas Kiss”.

Morten Abel har ikke gjort det så aller værst på egenhånd, men personlig syns jeg de 2 siste platene ikke var spesielt mye å skryte av. Etter å ha lyttet på Don’t call the cops, kan jeg ikke annet enn å se frem til det nye albumet. Selv om det neppe kan leve opp til gode gamle TSW, blir det et friskt “norsk” pust inn i platehylla. :-D

Takk PoPSiCLe for at denne tikket inn i RSS feeden i dag ;-)

Hvem bestemmer hva Nordmenn skal spise?

Blyant

Hvem bestemmer hva Nordmenn skal spise? Svaret er enkelt… De store kjedene selvfølgelig. Du skal ikke reise lengre enn til sverige før utvalget er mer en doblet på de fleste varesorter. Men hvorfor er det slik? Er det fordi produsentene skrenker inn sortimentet, eller er det de store kjedene som rett og slett skviser gode varer ut av markedet? For noen år siden jobbet jeg i en Rimi butikk. Alle som har vært innom en av disse vet at utvalget er snevert og vel så det. Kjeden bestemmer hva som skal være i sortimentet, og hva de velger etter er for meg en stor gåte. I de fleste varesorter, enten det er mat eller andre artikler mangler alltid den varienten jeg liker best. Mulig er det jeg som ikke følger strømmen, men så lenge jeg handler på Rimi, Kiwi eller Rema kan jeg ofte ikke velge den varienten jeg ønsker. Hvorfor?

For å gå litt tilbake i tid. Hvorfor hadde Rimi bare grønn og rød Dent. Hvorfor ikke den gule? Det var jo den som var best. Hvorfor kunne jeg ikke få Sjokolade Ha-På (Eller ananas for den saks skyld)? Hvorfor måtte jeg velge Karamell? Hvorfor måtte jeg kjøpe Pasta med urtesaus når soppsausen var bedre? Hvorfor kunne vi ikke handle blomkålsuppe uten brokkoli hos de største kjedene?

Jo fordi hvis en butikk tar inn 3-4 varianter av en vare gir de kunden et valg. Så lenge kunden kan velge, vil det selges litt av hvert slag, og kjedene får ikke bestilt de store kvantaene som gir de store rabattene. Derfor velger de ut 1 eller 2 sorter så de kan begrense utvalget, og selge mer av en sort. Mer rabatt, og høyere profitt. Vel… Dette er i hvertfall min teori. Men hva skjer så? Jo produsentene selger lite av en sort/smak/farge/e.l. De finner ut at dette drar ikke inn de største kronene, og kutter ut produksjonen. Så kan ikke vi som kunder få tak i varen andre steder heller som på f.eks. Spar. Nå snakker vi selvfølgelig om norskproduserte varer. Når det kommer til utenlandske varer blir det noe av det samme, men da slutter importøren å ta inn varen i stedet. Her er f.eks. shampoo et godt eksempel. På Rimi får du 1-2 varianter av et merke, og bare noen få merker. Andre steder får du litt bedre utvalg frem til importøren skrenker inn. Hvis du så tar turen over grensa finner du et utvalg du ikke ante eksisterte. Her finner du igjen masse du har savnet hjemme i Ola Dunk land.

Hva er det som gjør det så vanskelig å tilfredstille forbrukeren i dette landet?

Vær så snill!! Gi oss utvalget tilbake!!!

MISFORSTÅELSER…

300D.jpg

Terje og Berit kunne ikke få barn så de bestemte seg for å skaffe seg en donor for å få til en familieforøkelse.
Dagen som ‘donoren’ skulle komme på besøk, kysset Terje sin kone når han skulle dra på jobb og sa: ‘ja ja kjære, nå drar jeg på jobb, mannen kommer sikkert snart.’

En halvtime seinere…..

En barnefotograf er tilfeldigvis i boligstrøket hennes på jakt etter oppdrag. Han ringer på i håp om å få napp.

‘God dag frue, sa han, jeg har kommet for å….’

‘Å, du trenger ikke å forklare’ sa Berit flau, ‘jeg har ventet på deg.’

‘Virkelig’?, sa fotografen. Det er jo kjekt det. Visste du at barn er min spesialitet??’

‘Ja, det var jo akkurat det vi i ekteskapet var ute etter. Vær så god og kom inn og finn deg et sted å sitte’.

Etter liten stund sa hun litt sjenert: ‘Hvor skal vi starte?’

‘La meg bare ordne alt. Jeg starter vanligvis i badekaret, deretter på sofaen og til slutt i senga. Av og til er faktisk stuegulvet det beste, der er det mulig å tøye og strekke seg litt’

Badekaret, stuegulvet, tenkte Berit, Ikke noe rart at vi ikke fikk dette til…

‘Ja, kjære frue, jeg kan ikke love fullkommet resultat for hver gang, men hvis vi bruker forskjellige stillinger og jeg skyter fra forskjellige synsvinkler, da tør jeg garantere at du blir fornøyd med resultatet.’

‘Oh, det er ikke noe småtteri dette’ sa Berit stønnende.

‘Kjære frue, i min jobb må man gi seg god tid til arbeidet. Jeg skulle gjerne ha gjort det kjapt, men jeg er sikker på at du ikke hadde vært like fornøyd med resultatet’.

‘Tenk, jeg kjenner godt til det’, mumlet Berit lavt.

Fotografen dro opp noen eksemplar av barnebilder som han har tatt tidligere og viste resultatet til Berit.

‘Jeg lyktes spesielt godt med disse tvillingene’ sa fotografen, ‘sånn som deres mor var vanskelig’.

‘Var hun vanskelig, spurte Berit ?’

‘Det kan du være sikker på. Jeg måtte ta henne med til Slottsparken for å kunne avslutte skikkelig. Folk stimet til og så på’.

‘Så på’? Sa Berit og gapte av forundring’

‘Og dette tok totalt 3 timer. Moren ropte og skreik hele tiden – jeg klarte nesten ikke å konsentrere meg, så når det begynte å mørkne om ettermiddagen måtte jeg øke tempoet, men det var ikke før ekornene var begynt å gnage på utstyret at jeg måtte avslutte og rydde opp og dra’.

Berit lente seg fram og sa: ‘hadde de virkelig begynt å gnage på…… utstyret?

‘Dette er heilt sant min frue’.

‘Ja ja, hvis du er klar, så skal jeg gjøre stativet klart’ sa fotografen

‘Stativet’??? Sa Berit og gapte…

‘Å ja, kjære frue. Jeg er nødt til å bruke stativ ‘to put my Canon on, It’s much too big to be held in the hand very long.’

Da besvimte Berit…..

Der ligger hun… Varm og deilig…

Banan

Det er sent. Kjæresten har allerede krøpet under dyna. Der ligger hun. Varm og deilig og venter. Jeg går bort til kjøkkenbenken og henter en banan. Så snur jeg meg og finner frem en ny, tykk agurk fra kjøleskapet. Jeg finner det best å kle bananen i plast. Jeg tenker på jenta som ligger i senga. Det er godt å tenke på at hun ligger der. Varm og god… Venter hun fortsatt? Har hun sovnet? Jeg skynder meg. Legger den plastkledde bananen på kjøkkenbordet så jeg ikke skal glemme den. Så går jeg tilbake til kjøkkenbenken. Skjærer mange skiver av agurken, og danderer de pent. Nå er jeg klar. Så forter jeg meg ut på badet. Steller meg for natten og går inn på soverommet. Der ligger hun. Deilig og varm. Hun måtte ikke vente lenge. Det kan ikke ha gått mange minuttene, men nå… Nå sover hun. Det er bra. Hun skal tidlig opp. Nå kan også jeg sove. Matpakka er klar til i morgen. En banan og fire skiver brød med leverpostei og agurk. Jeg trenger ikke stå tidlig opp for å smøre mat i morgen… Deilig.

Madagascar 2

Madagascar 2

Vi tok med oss jentene for å se Madagascar 2 i dag. Det var Lenes aller første tur på kino, så hun hadde gledet seg veldig. Dessverre var hun ikke helt i form, så hun duppet av litt på slutten av filmen. Likevel tror jeg det var stas. Hun har lenge hatt lyst til å gå på kino, så det var nok det viktigste. Kinosalen og godteposen var nok likevel mer stas enn selve filmen.

Så litt om filmen:

Som med Madagascar 1, var dette en rasende festlig animasjonsfilm. Mange gode vitser for både voksne og barn. Likevel syns jeg ikke den levde helt opp til eneren, men det er jo slik det pleier å være. Men den var absolutt verdt turen og kronene. Den første filmen har vi bare sett med svensk tale. D.v.s. Vi begynte å se den på norsk, men syntes den svenske var bedre. Derfor gleder Silje og jeg oss til DVD’en kommer så vi kan se den igjen. Selv om Robert Stoltenberg har mange gode stemmer, ble det litt pussig med stemmen til Ali fra Boretslaget i Madagascar :-P Men igjen… Absolutt verdt å se!