Ragge’s verden!

Dette er kanskje litt utenom, men vil dele historien her likevel. Det var vel for ca. 10-12 år siden. Jeg jobbet i en liten nisjebutikk i Oslo. Det fantes større kjeder som kunne tilby de samme produktene til rimeligere priser, men vi var en liten butikk som gjorde det greit pga. god service, og en del nisjeprodukter. Nettopp fordi vi var så små, hendte det ikke sjelden at det dukket opp en og annen kjendis. Her kunne de handle det de skulle ha i fred og ro, og vi som jobbet der behandlet de på lik linje som Kari og Ola.

Men så en dag var jeg alene i butikken, så sjefen steppet inn for å hjelpe til. Han suldret for det meste på bakrommet, men hjalp til hvis det ble for mange å ekspedere… Det fantes ikke en kunde i butikken da en kjent og kjær (nå avdød) skuespiller dukket opp. Jeg går bort til han og spør om det er noe jeg kan hjelpe med. Kunde trekker opp en gammel, ikke så veldig pen gullpenn fra innerlommen. Han begynner og fortelle at den har ligget i en skuff i mange år, men at han nå ønsker å få den til å skrive igjen… Før han er ferdig med å fortelle kommer sjefen nærmest stormende og presser seg mellom meg og kunden. Han tar mannen i hånden og presenterer seg med fullt navn og daglig leder, ja full pakke. Sjefen tar pennen fra mannen og forklarer at han har vært borti slike penner tidligere. “Jeg tror det skal være mulig å få tak i en slik refill, men jeg må undersøke litt”. Han noterer navnet til kunden (selvfølgelig uten å spørre hva han heter), og ber om telefonnr. “Jeg ringer deg senere i dag” sier han og tar mannen i hånden enda en gang.

For at ikke sjefen skal miste all respekt, holder jeg helt kjeft til kunden er ute av butikken.

Jeg: Du ****… Du vet at vi har slike refiller i skuffen?

Sjefen: Å har vi det?

Jeg: Ja, det er jo de mest standard refillene vi har. Men du har kanskje noen baktanker?

Sjefen (og jeg kjenner sjefen): Nei. Jeg får ringe han om en liten stund.

Det går et par timer før sjefen ringer igjen. Nå har han lagt 1 refill á kr. 5 i ut-hylla. Han har tapet på en lapp der det står kundens navn ved siden av pennen. Mens han tar telefonen fatt og ringer kunden, tar jeg med meg pennen. Jeg pusser den blank og fin, og monterer refillen. Så finner jeg et lite pappetui som jeg putter pennen i. Til slutt fester jeg på lappen sjefen har skrevet, og legger den tilbake i hylla.

Sjefen (i telefon): Ja goddag det er ****** fra ****** som ringer. Du var innom med en penn tidligere i dag. Nå har jeg fått tak i en refill til deg. Sjåføren vår kommer innom om ca. en halv time, så da kan du bare komme og hente den.

Kunden: Sier noe slik som at han kommer innom dagen etter.

Sjefen (i telefon): Ja vel. Den ligger her og venter på deg… Men jeg lurte på en liten ting. Jeg har 3 barn. Tror du jeg kan få en autograf til hver av de? Om du kunne signere et fotografi ville det være kjempefint?

Samtalen avsluttes, og sjefen tusler ut på bakrommet igjen. Så titter han innom butikken igjen og sier “Jeg tror jeg kommer innom butikken en tur i morgen også. Det er så mye gammelt skrot på loftet her som jeg må rydde opp i”.

Jeg: Ja det har du rett i, men er du sikker på at det ikke er på grunn av **** ******? Du vet. Jeg kan levere pennen når han kommer…

Sjefen: Nei det hadde jeg helt glemt… (Yeah right!)

Dagen etter er Sjefen på plass presis kl. 09:00. Han tusler litt på loftet, og etter 1-2 timer dukker vår alles kjære **** ****** opp. Jeg hilser og sier et øyeblikk til kunden, og roper på sjefen. Han kommer omtrent snublende ned trappa fra loftet. Håndhilser atter en gang, og spør om han har med bildene. (Jeg hadde mest lyst til å synke i jorda). Han får en konvolutt. Tar ut 3 signerte bilder som han studerer. Sjefen skryter av bildet, og takker. Så titter han i hylla. Det blir helt stille… Så snur han seg til meg…

Sjefen: Hadde ikke jeg lagt pennen i hylla her?

Jeg: Jo, men jeg pusset den og monterte refillen. Den ligger i det pappetuiet der. Jeg satt på igjen lappen du skrev for at du skulle finne den.

Sjefen tar ut pennen, og demonstrerer at den skriver før han rekker den til kunden.

Kunden (nikker i min retning): Tusen takk. Hva skal dere ha for dette?

Sjefen (i spanderbukse nå): Nei det er ikke noe å snakke om. Denne spanderer vi.

Jeg: Jeg har tatt inn fler av disse nå, for det er en del som spør etter de, så neste gang du kommer innom har vi refillen på lager

Kunden går, og 2 minutter etterpå står sjefen med jakka på.

Sjefen: Det er så mye å gjøre på kontoret, så jeg får se på loftet en annen gang…

Et par dager senere var min vanlige kollega på plass igjen… Gjett hvem som fikk i oppdrag å rydde opp i 20-30 år gammelt rot på loftet?…