Ragge’s verden!

Sagaen om Isfolket ja. Det er serien som fikk meg til å begynne å lese bøker. Jeg gikk i 7 klasse på ungdomskolen, og mamma hadde ofte hintet om at jeg skulle “prøve å lese en bok”. Noe så gørr! Lese! Nei ellers takk.

En dag kom hun med “Trollbundet”. Bok nr. 1 av Sagaen om Isfoket. Kan du tenke deg noe så kjedelig? Sagaen om Isfolket. Nei… Hva i allverden trodde hun? Lese om et folk i gamle, gamle dager som bodde i telt og snøhuler? Nei det… Bortsett fra en del episoder med Rosenkål og Brokkoli, har det ikke vært mye tvang i heimen, og det ble det heller ikke denne gangen. Men mamma ba meg lese et kapittel. Et eneste kapittel i denne boka, og hun skulle ikke mase mer. Et kapittel… Jaja det var et ork, men om jeg slapp unna med det, så skulle jeg da få til det. Jeg var heller ikke dummere enn at jeg skjønte jeg faktisk måtte gjennomføre det. Ville nok bli nødt til å referere et og annet, så jeg satte i gang.

“En kveld sent på høsten 1581, da frostrøyken blandet seg med blodrødt brannskinn på himmelen over Trondheim, vandret to kvinner gjennom gatene uten å vite om hverandre.”

Urk… Et helt kapittel?

“Den ene var Silje, en knapt sytten år gammel pike med øyne som var uforstående og store av ensomhet og sult. Hun trakk skuldrene sammen for å beskytte seg mot kulden og stappet de blåfrosne hendene inn mellom klærne, som mest lignet sammensydde sekker. Om føttene hadde hun snøret noen skinnfiller utenpå de tynnslitte skoene, og over det nøttebrune håret hadde hun trukket det ullsjalet som hun også brukte til å krype inn i når hun kunne finne et sted å sove.”

Så langt var ikke dette spennende lesing, men da første kapittel var fortært, var det noe som fikk meg til å lese litt videre. Dette var jo spennende!

Margit Sandemo har en fantastisk evne til å skildre personer, steder og hendelser. Etterhvert som jeg leste bøkene, ble jeg godt kjent med karakterene i bøkene. Fikk klare bilder av Isfolkets dal, Gråstensholm og Lindealléen. Ansikter, klær og situasjoner… Så alt for meg i klare bilder. Det er 20 år siden jeg startet på bok 1, og den dag i dag ser jeg for meg de samme bildene. Jeg har med tiden lest en god del bøker, men aldri senere har jeg lest en bok der omgivelser og personer er skildret så godt. Mange andre forfattere er også dyktige til dette, men de fleste må bøye seg i støvet for denne serien. Margit har senere skrevet flere serier, og ikke alle er like gode på dette området, men det er en annen historie…

Sagaen om Isfolket… Jeg var oppslukt. Det gikk ikke en dag uten at boka var med i senga. De fire første bøkene ble slukt rått. Bok nr. 5 “Dødssynden”derimot var litt tung. Denne handlet om Cecilie Meiden som ble gravid etter å ha forført sognepresten. Jeg skjønner ikke hva som var “galt” med denne boka. Den ble liggende lenge mellom hver gang jeg tvang meg selv til å lese. Cecilie reiste til Danmark for å skåne presten, og havnet i tjeneste på slottet. Slik møtte hun Alexander Paladin. En kongelig offiser som fordi han er homofil skal straffes med døden. Det finnes ingen klare bevis, bare en anklage, så ved å gifte seg med Cecilie, redder han både seg selv fra døden, og henne fra skammen… Senere har jeg lest boken opp igjen, og det er faktisk en av de beste i serien. Det er selvfølgelig ikke mulig å si hvilken av bøkene som er best, men jeg må ha hatt en form for “Lesesperre” der en periode.

Som 13 årig gutt går det selvfølgelig ikke an å lese “kjærringbøker” som Isfolket, så dette var min lille hemmelighet. Men etter en tid, hørte jeg flere av jentene i klassen diskutere bøkene. Da kunne jeg ikke dy meg. Jeg måtte “stå frem”, og være med på diskusjonen. Var det noen som reagerte, fikk de bare beskjed om å lese bøkene selv før de dømte serien nedenom og hjem. Så sagt, så gjort. Plutselig var det flere av gutta i klassen som leste Isfolket. Jeg tror nesten halve klassen på rundt 30 elever, gutter som jenter var hektet. Hva var vel da mer naturlig når 9A og 9B skulle på klassetur til Valdres, enn å invitere forfatteren til en aften med fansen? Ingen hadde trodd Margit Sandemo ville svare på brevet noen av jentene hadde skrevet, men svar fikk vi, og Margit kom. På det tidspunktet leste jeg bok nr. 16 “Galgeblomsten”. Denne hadde min kjære mor hatt med seg i badstua på Bøler bad, så den var omtrent dobbelt så tykk som den burde. Derfor er det bok nr. 17 “Dødens have” jeg har stående i hylla signert av mesteren selv.

Isfolket starter med SIlje Arngrimsdatter som møter Tengel av Isfolket. De tar seg av søsterdatteren til Tengel, Sol Angelica, og Charlotte Meidens sønn Dag. Sammen får de også 2 barn Are og Liv Hanna. Charlotte Meiden. Datter av en godseier i Trondheim har født sønnen Dag i all hemmelighet. Silje tar seg av gutten, og som takk får Silje og Tengel overta en gård som etterhvert blir hetende Lindealléen. Her og på Gråstensolm gård i Gråstensholm sogn utenfor Christiania utspiller serien seg i generasjon etter generasjon. Familiemedlemer dør, og nye kommer til. Det er ikke til å legge under en stol at jeg av og til felte en tåre da enkelte av de kjære karakterene gikk bort. For som sagt er Margit Sandemo utrolig dyktig på å gi liv til karakterene sine. Jeg ble liksom kjent med dem, og glad i dem.

47 bøker er det utgitt i serien Sagaen om Isfolket. Jeg har lest bind for bind 2 ganger, og enkelte bøker har jeg lest separat i mellom disse to gangene. Hvem vet? Men høyst sansynlig så blir det også en tredje.

Så… Hvis du kjeder deg en kveld, og tilfeldigvis skulle ha bok nr 1 for hånden… Gjør meg en tjeneste… Les første kapittel, så skal jeg ikke mase mer…