Nyeste Kommentarer

  • Loading...

Senil eller bare tett i nøtta?

Groggy

Kunde: Jeg kommer ikke på nett

Jeg: Jeg har kontakt med modemet ditt, men har du forsøkt å restarte det?

Kunde: Nei

Jeg: Hvilket modem har du?

Kunde: Modem?

Jeg: Ja den boksen du fikk da vi installerte bredbåndet.

Kunde: ******

Jeg: Der har du den ja. Ta ut strømmen på denne, og sett den inn igjen etter 10 sekunder.

Kunde: Da var det gjort

Jeg: Nå får jeg ikke kontakt med modemet ditt. Kan du ha vært borti av/på knappen?

Kunde: Nei, jeg gjorde bare som du sa.

Jeg: Ja, men ofte kommer man borti denne knappen når man tar strømmen. Dersom lampene er slukket må du slå på modemet igjen.

Kunde: (Blir borte en stund, og kommer tilbake). Hva mener du egentlig med modemet?

Jeg: “…”

Hun har nettopp gitt meg navnet på modemet. Jeg har bekreftet at dette er modemet. Jeg har sett at hun har nappet strømmen på modemet, også plutselig lurer hun på hva jeg mener med modem!?!?!?!

Bjørnetjeneste med en twist av Lime

Lime

Jeg: ***** Support du snakker med *****

Kunde: Det går så @#&%$ tregt på nettet

Jeg: OK. Vi får se om vi ikke kan klare å finne ut av problemet

Kunde: NÅ HAR DET VÆRT SLIK EN UKE!!! JEG KAN IKKE BETALE FOR DETTE HER!!!

Jeg: Har du meldt dette tidligere?

Kunde: NEI! JEG FORVENTER AT DET FUNGERER NÅR JEG BETALER FOR EN TJENESTE!

Jeg: Vi må nesten få beskjed om at det er problemer før vi klarer å rette opp evt. feil. Hvis du roer deg ned litte grann, så skal jeg se hva jeg finner ut

Kunde: Ja? Finner du noe?

Jeg: Et øyeblikk. De testene jeg kjører er ikke gjort på et blunk, men nå skal vi se… Jeg ser at det går en konstant trafikk i begge retninger på linja di. Det minner mest om trafikken fra et fildelings program, eller i verste fall et virus.

Kunde: JEG HAR IKKE NOE VIRUS!!!

Jeg: Jeg har ikke sagt at du har virus. Jeg sier bare hva jeg ser på linja. Har du trådløst nett?

Kunde: NEI!

Jeg: Har du flere maskiner?

Kunde: IKKE SOM STÅR PÅ NÅ!

Jeg: Det er ikke nødvendig å rope. Jeg hører deg utmerket… Har du noen form for fildelingsprogramvare på maskinen?

Kunde: Nei

Jeg: OK. Napp ut nettverkskabelen bak på maskinen. (Kunde gjør motvillig som jeg sier). Takk. Fortsatt går det trafikk på linja… Er du sikker på at det ikke er flere maskiner tilkoblet?

Kunde: SOM JEG SA ER DET INGEN ANDRE MASKINER PÅ NÅ! VI HAR 3, MEN UNGENE ER PÅ SKOLEN!

Jeg: Ja jeg hørte du sa det, men kan du sjekke om en av de kan stå på likevel?

Kunde: #%@$£… (Tass, tass, tass). Jo sønnen sin maskin står på, men det spiller vel ingen rolle så lenge han ikke bruker den!?!

Jeg: (ignorerer).. Hvilke ikoner har du nede i hjørnet ved klokka på skjermen?

Kunde: En liten grønn fyr, og et blått…(jeg avbryter)

Jeg: Hold musepekeren over hvert ikon, og les…

Kunde: MSN, F-Secure, LimeWire, Volum, BearShare ++++

Jeg: Lukk LimeWire og BearShare!

Kunde: Hva er dette?

Jeg: Fildeling… Gå tilbake til din maskin og sett inn igjen kabelen. Så kan du åpne vg.no

Kunde: Oj! Nå gikk det radig. (prøver noen andre sider også). Oj! Så fort har jeg aldri fått opp nettsider før! Har du skrudd opp hastigheten?

Jeg: Nei. Jeg sitter og drikker kaffe med beina på pulten. Maskinen til sønnen din strupet hele linja. Du får be han lese litt om hvordan han konfigurerer programmene så de ikke tar all kapasiteten på linja.

Kunde: Ikke #@£%&. Disse programmene skal bort, og om han installerer de på nytt, låser jeg inn hele maskinen.

Jeg: Høres ut som en god idé… Ha en riktig god dag.

Kunde: Tusen takk for hjelpen, og beklager at jeg var så sint.

Jeg: Ikke noe problem. Jeg er her for å hjelpe…

Stakkars sønnen når han kommer hjem…

Taper flere “Hundretusen”!

Keyboard

Dette er en klassiker.

Det er fredag kveld på supporten og telefonen ringer:

Jeg: ***** Support du snakker med ***** *********
Kunde: Datamaskinen virker ikke!!!
Jeg: Nei vel… Hva er problemet?
Kunde: Jeg får feilmelding “sånn og sånn”
Jeg: Ja vel… Det er det dessverre ikke noe vi får gjort noe med over telefon, men jeg skal sende en mann ut til deg på mandag.
Kunde: På mandag?!!? Jeg kan ikke vente til mandag. Jeg er nødt til å komme meg på nett i helgen!
Jeg: Beklager, men hvis du ser i kontrakten din, har vi kun service mandag til fredag.
Kunde: Jeg handler med aksjer, og kommer til å tape flere HUNDRETUSEN kr. Jeg kommer til å kreve erstatning av dere!!!
Jeg: Ja vel? Jeg kan få sendt ut en tekniker til deg i kveld, men da skal han ha 5000,- for utreise og 1 times arbeid. Etter en time tar han en dobbel timepris. Men jeg tror ikke han bruker en time på denne jobben.
Kunde: 5000,- !!! Er du sprø? Nei da får det heller vente til mandag…

På kanten med kunden

Shy

Kunde: Jeg kommer ikke på internett.

Jeg: Hvilket modem har du?

Kunde: Jeg er ikke der akkurat nå.

Jeg: Så du er ikke hjemme?

Kunde: Joda, men jeg er i et annet rom.

Jeg: Jeg vil gjerne ha deg ved modemet.

Kunde: Vil du ha meg ved modemet? Det tror jeg ikke mannen min ville like :-P

Tilsidesatt av sjefen

Penner

Dette er kanskje litt utenom, men vil dele historien her likevel. Det var vel for ca. 10-12 år siden. Jeg jobbet i en liten nisjebutikk i Oslo. Det fantes større kjeder som kunne tilby de samme produktene til rimeligere priser, men vi var en liten butikk som gjorde det greit pga. god service, og en del nisjeprodukter. Nettopp fordi vi var så små, hendte det ikke sjelden at det dukket opp en og annen kjendis. Her kunne de handle det de skulle ha i fred og ro, og vi som jobbet der behandlet de på lik linje som Kari og Ola.

Men så en dag var jeg alene i butikken, så sjefen steppet inn for å hjelpe til. Han suldret for det meste på bakrommet, men hjalp til hvis det ble for mange å ekspedere… Det fantes ikke en kunde i butikken da en kjent og kjær (nå avdød) skuespiller dukket opp. Jeg går bort til han og spør om det er noe jeg kan hjelpe med. Kunde trekker opp en gammel, ikke så veldig pen gullpenn fra innerlommen. Han begynner og fortelle at den har ligget i en skuff i mange år, men at han nå ønsker å få den til å skrive igjen… Før han er ferdig med å fortelle kommer sjefen nærmest stormende og presser seg mellom meg og kunden. Han tar mannen i hånden og presenterer seg med fullt navn og daglig leder, ja full pakke. Sjefen tar pennen fra mannen og forklarer at han har vært borti slike penner tidligere. “Jeg tror det skal være mulig å få tak i en slik refill, men jeg må undersøke litt”. Han noterer navnet til kunden (selvfølgelig uten å spørre hva han heter), og ber om telefonnr. “Jeg ringer deg senere i dag” sier han og tar mannen i hånden enda en gang.

For at ikke sjefen skal miste all respekt, holder jeg helt kjeft til kunden er ute av butikken.

Jeg: Du ****… Du vet at vi har slike refiller i skuffen?

Sjefen: Å har vi det?

Jeg: Ja, det er jo de mest standard refillene vi har. Men du har kanskje noen baktanker? ;-)

Sjefen (og jeg kjenner sjefen): Nei. Jeg får ringe han om en liten stund.

Det går et par timer før sjefen ringer igjen. Nå har han lagt 1 refill á kr. 5 i ut-hylla. Han har tapet på en lapp der det står kundens navn ved siden av pennen. Mens han tar telefonen fatt og ringer kunden, tar jeg med meg pennen. Jeg pusser den blank og fin, og monterer refillen. Så finner jeg et lite pappetui som jeg putter pennen i. Til slutt fester jeg på lappen sjefen har skrevet, og legger den tilbake i hylla.

Sjefen (i telefon): Ja goddag det er ****** fra ****** som ringer. Du var innom med en penn tidligere i dag. Nå har jeg fått tak i en refill til deg. Sjåføren vår kommer innom om ca. en halv time, så da kan du bare komme og hente den.

Kunden: Sier noe slik som at han kommer innom dagen etter.

Sjefen (i telefon): Ja vel. Den ligger her og venter på deg… Men jeg lurte på en liten ting. Jeg har 3 barn. Tror du jeg kan få en autograf til hver av de? Om du kunne signere et fotografi ville det være kjempefint?

Samtalen avsluttes, og sjefen tusler ut på bakrommet igjen. Så titter han innom butikken igjen og sier “Jeg tror jeg kommer innom butikken en tur i morgen også. Det er så mye gammelt skrot på loftet her som jeg må rydde opp i”.

Jeg: Ja det har du rett i, men er du sikker på at det ikke er på grunn av **** ******? ;-) Du vet. Jeg kan levere pennen når han kommer…

Sjefen: Nei det hadde jeg helt glemt… (Yeah right!)

Dagen etter er Sjefen på plass presis kl. 09:00. Han tusler litt på loftet, og etter 1-2 timer dukker vår alles kjære **** ****** opp. Jeg hilser og sier et øyeblikk til kunden, og roper på sjefen. Han kommer omtrent snublende ned trappa fra loftet. Håndhilser atter en gang, og spør om han har med bildene. (Jeg hadde mest lyst til å synke i jorda). Han får en konvolutt. Tar ut 3 signerte bilder som han studerer. Sjefen skryter av bildet, og takker. Så titter han i hylla. Det blir helt stille… Så snur han seg til meg…

Sjefen: Hadde ikke jeg lagt pennen i hylla her?

Jeg: Jo, men jeg pusset den og monterte refillen. Den ligger i det pappetuiet der. Jeg satt på igjen lappen du skrev for at du skulle finne den.

Sjefen tar ut pennen, og demonstrerer at den skriver før han rekker den til kunden.

Kunden (nikker i min retning): Tusen takk. Hva skal dere ha for dette?

Sjefen (i spanderbukse nå): Nei det er ikke noe å snakke om. Denne spanderer vi.

Jeg: Jeg har tatt inn fler av disse nå, for det er en del som spør etter de, så neste gang du kommer innom har vi refillen på lager :-P

Kunden går, og 2 minutter etterpå står sjefen med jakka på.

Sjefen: Det er så mye å gjøre på kontoret, så jeg får se på loftet en annen gang…

Et par dager senere var min vanlige kollega på plass igjen… Gjett hvem som fikk i oppdrag å rydde opp i 20-30 år gammelt rot på loftet?…

Kan jeg få en pose til?

Pose

I min ungdom jobbet jeg noen år i en matbutikk. En av kundene hadde fått det for seg at bærepose skulle hun ha gratis hver gang. Mange kunder mente at så lenge det var reklame på posen, så burde de ikke betale for denne. Selv var jeg av den oppfattning at posen burde vært gratis, ikke så mye på grunn av reklamen, men fordi kunden kommer og handler matvarer for hundrevis, tusenvis av kroner hver mnd. Men nå er, og var det en gang slik at posen… Den koster 50 øre.

Så var det denne kunden da. Hun kom inn hver eneste dag, og handlet for 100-200 kr. Hun betalte alltid med sjekk som hun hadde fylt ut hjemme på forhånd (noe man ikke skal). Ergo vil jeg annta at hun var rimelig bevisst på priser, og hun handlet aldri impulsivt. Her var det handlelapp uten avvik. Kunden var så trofast at jeg kunne kontrollnr. hennes i hodet. Faktisk ploppet det opp i tankene mine hver gang jeg så dama, selv om det var på T-Banen. Men like sikkert som at hun kom med en sjekk på 100-200 kr… Like sikkert var det at hun kom til å betale, gå to skritt mot varene, snu seg å si “Jeg glemte visst pose”. Jeg visste det da hun betalte, men jeg lot nesten alltid være å spørre om hun trengte pose. Jeg likte ikke denne dama noe særlig. Det var et eller annet ufordragelig ved henne. I tillegg irriterte jeg meg i begynnelsen over dette med posen, og hvorfor i huleste skaffet hun seg ikke minibank kort? Eller tok ut kontanter? Hu virket så økonomisk, men likevel betalte hun med sjekk! Betalingsmiddelet med absolutt høyest gebyr! Jaja… Nok om det. Etter hvert begynte jeg å ha det litt moro.

Her er noen eksempler:

[Den hun var vant til, og forventet] Kunde mottar vekslepengene sine, går to skritt mot varene sine, snur og sier “Jeg glemte visst pose”. Jeg sender en pose ned båndet, og ekspederer videre på neste kunde.

[Den hun fryktet] “Jeg glemte visst pose”. Jeg sender en pose og sier ‘Det blir 50 øre’

[Kunde trenger 2 poser] “Jeg glemte visst pose” Sender ned en pose, og ber om 50 øre. “Jeg trenger en pose til. Samme prosedyre.

[Kunde trenger 2 poser igjen] “Jeg glemte visst pose” Sender ned en pose… “Kan jeg få en pose til?” Sender ned enda en pose… ‘Det blir 1 krone’

[Lille julaften med lang kø] “Jeg glemte visst pose”… … … Kunde går opp bak meg og sier “Jeg glemte pose”… … … “UNNSKYLD! Jeg må ha en pose” Merker at dama blir stressa. Kunden jeg holder på med har skikkelig julehandel, og har med seg mannen som står og pakker. Ergo er det ikke kritisk behov for plassen med damas varer… ‘Et øyeblikk’ Later som jeg er veldig stresset. Gjør meg ferdig med kunden jeg holder på med, og snur meg mot dama. ‘Ja?’… “Jeg trenger en pose” Sender ned de to posene hun trenger, og ber om 1 krone.

[Kommer kunde i forkjøpet] Kunden er ferdig med å betale, og går mot varene. “Jeg glemt-.” Det var jo en pose der!

[Kommer kunde i forkjøpet 2] Jeg sitter med hånda klar på en pose, og… “Jeg gle-…” En pose sklir ned båndet. (Denne kjørte jeg på lenge). Før jeg en dag konsekvent begynte å be om betalt. Var lei leken, og etter en tid begynte faktisk dama å be om pose når hun skulle betale.

Jeg vet jeg var ond mot denne dama, og de som sitter i kassa skal alltid spøre kunden om pose, men som sagt var ikke kjemien helt til stede mellom meg og denne kunden, så da jeg oppdaget at hun alltid skulle snylte posen tok det litt av. Kollegaen jeg gikk fast sammen med var like irritert på dama, og ba konsekvent om betaling for posen, mens han demonstrativt og åpenlyst spanderte pose på neste kunde :-P

Side 1 av 41234