Tabben jeg gjorde da jeg leste denne serien, var at jeg ikke [...]]]> Det begynner å bli mange år siden jeg leste serien Sagnet om Lysets Rike, så det er kanskje litt urettferdig mot forfatteren og skrive anmeldelse av serien etter så lang tid. Men de inntrykkene jeg sitter igjen med er jo der tross alt.

Tabben jeg gjorde da jeg leste denne serien, var at jeg ikke hadde lest Heksemesteren først. Det hadde nok forklart en del ting jeg bare måtte gjette meg til, siden Lysets Rike er en ren fortsettelse av heksemesteren, og delvis Sagaen om Isfolket.

Margit har jo som kjent alltid vært glad i å skrive om overnaturlige ting. I Isfolket hadde de utvalgte og rammede overnaturlige evner. De som syns Isfolket er i overkant, kan bare glemme Sagnet om Lysets Rike. Personlig syns jeg det er helt greit med litt overnaturlige innslag, men selv for meg blir Lysets rike litt i overkant. Da tenker jeg ikke spesielt på de overnaturlige evnene til personene i serien, men alt det “unaturlige” hun finner på under skrivingen av disse bøkene. Hele serien foregår tross alt i jordens indre, og døde og levende lever sammen, og det er alver og millioner av år gamle vesener osv, osv.

Som nevnt er det mange år siden jeg leste denne serien, så jeg husker ikke mye av hendelsene og handlingen, men det inntrykket jeg sitter igjen med er at Margit hadde litt dårlig tid, og tok snarveier for å få serien ferdig. Det kan faktisk virke som Margit følte hun “måtte” skrive denne oppfølgeren, men at hun samtidig var litt lei?

Det jeg husker som mest irriterende da jeg leste bøkene, var at hun ofte laget i stand vansklige konflikter og situasjoner som faktisk gjorde det litt spennende. Men før jeg ante ordet av det, var konflikten løst pga. en enkel oppfinnelse av “Madragene” (Madragene er noen vesener med menneskekropp og tyrehoder som dukket opp i Heksemesteren. Disse er flere Millioner år gamle). Det var liksom aldri noen utfordringer for rollene i serien. Støtte de på noe problem, hadde de tilfeldigvis en eller annen merkelig oppfinnelse klar for hånden, og vips så var problemet løst.

Nå høres jeg kanskje negativ ut. Men når det kommer til Margit Sandemo, og etter å ha lest Isfolket, så forventer jeg litt mer enn jeg kanskje gjør av andre forfattere. Bøkene i seg selv er ikke dårlige. Margit er god på å skildre både personer og omgivelser. Historiene er som alltid veldig gode, men i Lysets Rike føler jeg at selve plottet blir litt søkt, og som sagt virker det mest som hun bare følte hun måtte avslutte de to andre seriene før hun kunne få de ut av kroppen.

Akkurat nå driver jeg med bok 13 av Heksemesteren, og etter det føler jeg for en Sandemo-pause. Men jeg tror nesten jeg må lese Sagnet om Lysets Rike opp igjen om ikke så lenge, mens jeg fortsatt har Heksemesteren friskt i minnet.

Skal du lese Sagnet om Lysets rike, anbefaler jeg å lese Heksemesteren først, og gjerne Isfolket før det også

God lesning ツ

Siste post 18 juni Jaja. Mye har skjedd siden den gang, men jeg tror jeg lar det ligge enn så lenge. Hadde vært moro å få litt fart på siden igjen. Ikke at jeg har så mye å fortelle verden, men må da kunne få til noen bilder [...]]]> Oj… Jeg har visst en blogg

Siste post 18 juni Jaja. Mye har skjedd siden den gang, men jeg tror jeg lar det ligge enn så lenge. Hadde vært moro å få litt fart på siden igjen. Ikke at jeg har så mye å fortelle verden, men må da kunne få til noen bilder i det minste nå som det går mot lysere tider

Men for denne gang vil jeg bare ønske alle en fantastisk vår

Venter…