Løgn og bedrag

I fare for å utlevere noen skal jeg være veldig generell nå.

Når du skal oppnå et mål må du stå på litt. Får du det ikke til må du stå på enda mer, kanskje gå litt i deg selv å prøve å finne ut hva du gjør feil. Kan enkelt forklare dette med å bruke meg selv som eksempel:

I helgen skulle jeg legge lister på vaskerommet. Alle kappene mine ble feil når jeg skråskjærte hjørnene. Ganske frustrert over meg selv, fant jeg heldigvis ut at justeringa på saga ikke var helt hundre. Så fort jeg var klar over dette gitt det bedre…

Men dette dreier seg ikke om listing og hobbysnekring, men sammenlikningen passer

Det som irriterer meg er når folk skal være best, men gir faen i hvordan de blir det. I dette tilfellet er det snakk om salg. Du er en utrolig god selger når du avdekker hva en kunde trenger, og selger et produkt ut i fra dette. Kunden blir til og med fornøyd med det han/hun har kjøpt. Kanskje selger man ikke like mye på denne måten, men med fornøyde kunder risikerer du at kunden faktisk kommer tilbake. Kanskje vil han/hun anbefale produktet videre også, noe som kan gi mersalg.

En annen måte å bli en ”god selger” på er å pumpe kunden full av løgn, eller unnlate å fortelle om ulemper eller priser. Hvis du gir beng i å finne ut om kunden faktisk trenger dette produktet, men er god til å prate for deg, er det ingen sak å bli en god selger. I en del firmaer belønnes du også for dette, og ingen bryr seg katten om hvordan du når salgsmålene, bare du har gode tall. Ofte fører jo dette problemer med seg. Noen må alltid rydde opp etter deg, og mange av kundene annullerer kjøpet, og kommer aldri tilbake. Ikke vil han/hun gi noen anbefaling videre heller. Noe som kan gi deg eller firmaet ditt dårlig rykte. Telefonselgere opererer ofte på den måten. Noe som er årsaken til at jeg alltid slenger på røret når en slik snile ringer.

Ble for mange år siden tilbudt en boligalarm fra et av de store selskapene. Jeg var veldig skeptisk. Selvfølgelig var det lurt med alarm, men stilte spørsmål til om en ”Gjør det selv alarm” var noen særlig god løsning. Selgeren fortalte da at jeg kunne prøve produktet, og når som helst levere det tilbake. Leverte jeg det innen 14 dager, ville det dessuten ikke koste meg noe. Vel… Jeg tok med meg en pakke, og reiste hjem og koblet opp. Fort fant jeg ut at dette bare var noe tull. I en blokk er ofte eneste vei inn via inngangsdøren, og i entréen ”måtte” alarmbasen stå. Tyven ville da ha 30 sek på seg til å nappe ut en ledning, og selskapet ville aldri blitt varslet. Ja alarmen ville ule i leiligheten, men halve vitsen var jo borte. Når jeg da skulle levere faenskapen, fikk jeg beskjed om at jeg hadde bundet meg 12 mnd, og måtte punge ut over 6000 kr. Etter et halvt år med krangling fikk jeg løst meg fra avtalen uten at det kostet meg en krone likevel. (Nå bruker jeg Securitas, og er veldig fornøyd).

Dette ble mye pjatt, men det jeg vil frem til er at det irriterer meg når folk lyver og går snarveier for å nå målene sine. For øvrig ikke bare i salgs sammenheng, men det var nå en slik sak som satte meg i sving nå…